Bokmålsordboka
styrke 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en styrke | styrken | styrker | styrkene |
Etymology
sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterkSenses and Example Sentences
- det å være sterk, kraftig
Example
- gutten har en voksen manns styrke;
- be om styrke til å holde ut;
- hurtighet er lagets styrke;
- stormen avtok i styrke;
- karakterstyrke, viljestyrke
- organisert flokk, (troppe)avdeling
Example
- landets væpnede styrker;
- flystyrke, flåtestyrke;
- politistyrke
Set phrases
- framheve med styrketale sterkt, engasjert om (noe)