Bokmålsordboka
tropp
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en tropp | troppen | tropper | troppene |
Etymology
gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som truppSenses and Example Sentences
- mil. underavdeling av kompani
Example
- geværtropp, sambandstropp
- i flertall: styrker
Example
- trekke troppene ut av okkupert område
- i speiderbevegelsen: gruppe som består av et visst antall patruljer