Bokmålsordboka
strekke 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å strekke | strekker | strakk | har strukket | strekk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| strukken + nounstrukket + noun | strukket + noun | den/det strukne + noun | strukne + noun | strekkende |
Etymology
trolig fra lavtysk; jamfør strekke (2Senses and Example Sentences
- refleksivt: tøye, bli lengre
Example
- tauet strakk seg under påkjenningen
- i forbindelsen
Example
- strekke til – være nok, tilstrekkelig;
- pengene, kreftene strekker ikke til;
- føle at en ikke strekker til
Example
- jeg strakk en lårmuskel på treninga
- særlig i militærspråk: irettesette