Bokmålsordboka
strekke 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å strekke | strekker | strakk | har strukket | strekk! |
| strakte | har strakt | |||
| strekte | har strekt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| strukken + nounstrukket + noun | strukket + noun | den/det strukne + noun | strukne + noun | strekkende |
| strakt + noun | strakt + noun | den/det strakte + noun | strakte + noun | |
| strekt + noun | strekt + noun | den/det strekte + noun | strekte + noun | |
Etymology
samme opprinnelse som strekke (1Senses and Example Sentences
- rette ut
Example
- strekke beina;
- strekke laken;
- han strakte ut armene
- spenne (2, 1), legge
Example
- strekke telefonledninger;
- strekke kjølen til en båt
Set phrases
- strekke seg
- gjøre seg lang
- strekke seg for å nå opp;
- han gjespet og strakte seg
- bre seg
- eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
- vare (4, 1)
- møtet strakte seg til bortimot midnatt
- være så imøtekommende som mulig
- vi strakte oss så langt vi kunne
- strekke ut
- tøye ut, for eksempel etter trening
- om tid: vare lenge;
trekke ut- møtene strekker ofte ut
- strekke våpenkapitulere
- sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti