Bokmålsordboka
strekke 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å strekke | strekker | strakk | har strukket | strekk! |
strakte | har strakt | |||
strekte | har strekt |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
strukken + nounstrukket + noun | strukket + noun | den/det strukne + noun | strukne + noun | strekkende |
strakt + noun | strakt + noun | den/det strakte + noun | strakte + noun | |
strekt + noun | strekt + noun | den/det strekte + noun | strekte + noun |
Etymology
samme opprinnelse som strekke (1Senses and Example Sentences
- rette ut
Example
- han gjespet og strakte seg;
- strekke seg for å nå opp – gjøre seg lang;
- strekke beina;
- strekke ut armene;
- strekke laken
Example
- strekke telefonledning, kabel;
- strekke kjølen til en båt
- refleksivt: bre (seg)
Example
- eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet;
- møtet strakte seg til bortimot midnatt – varte til;
- strekke seg så langt en kan – være så imøtekommende som mulig
Set phrases
- strekke utlange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening)
- strekke våpen(etter tysk) overgi seg, gi tapt