Bokmålsordboka
bevilge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bevilge | bevilger | bevilga | har bevilga | bevilg! |
| bevilget | har bevilget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bevilga + noun | bevilga + noun | den/det bevilga + noun | bevilga + noun | bevilgende |
| bevilget + noun | bevilget + noun | den/det bevilgede + noun | bevilgede + noun | |
| den/det bevilgete + noun | bevilgete + noun | |||
Pronunciation
bevilˊgeEtymology
av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’Senses and Example Sentences
Example
- kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid
- brukt som adjektiv
- Stortinget har bevilgende myndighet
Set phrases
- bevilge segunne seg
- hun har bevilget seg noen uker fri