Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å stille	stiller	stilte	har stilt	still!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
stilt + noun	stilt + noun	den/det stilte + noun	stilte + noun	stillende

norrønt stilla, påvirket av tysk

legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
anbringe (1)
Example
- de stiller opp stigen langs veggen;
- de stilte ut varene sine
gå inn på eller ta en viss plass;
sette i en viss situasjon
Example
- hun hadde stilt seg i veien for dem;
- han stilte dem overfor et valg;
- jeg stiller som kandidat ved valget;
- ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
- brukt som adjektiv:
  hun er godt stilt
innta det eller det standpunkt
Example
- jeg stiller meg skeptisk til forslaget
legge fram
Example
- stille et spørsmål;
- stille betingelser;
- legen har stilt en diagnose
skaffe til veie
Example
- vi stiller mannskap og utstyr;
- de stiller lokale til disposisjon;
- dere må stille sikkerhet;
- partiet klarer ikke å stille liste
møte opp;
innfinne seg
Example
- stille til start
arte seg;
ligge an
Example
- da stiller saken seg annerledes
sette på et visst punkt;
justere, regulere
Example
- stille klokka;
- stille forgasseren
stemme instrument
Example
- stille fela

ha noe å stille opp med
ha noe å by på eller fare med;
ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
ha noe å si
jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
de har lite å stille opp med mot motstanderen
stille klokka etter noe/noen
vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
jeg kan stille klokka etter toget;
vi kan stille klokka etter når han står opp