Bokmålsordboka
justere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å justere | justerer | justerte | har justert | juster! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| justert + noun | justert + noun | den/det justerte + noun | justerte + noun | justerende |
Etymology
av middelalderlatin justare; av latin justus ‘riktig, rettferdig’, av jusSenses and Example Sentences
Example
- justere en vekt;
- justere motorens tomgangshastighet;
- lønnen skal justeres
Set phrases
- justert skurlastskåret trelast som er avrettet og dimensjonert til eksakte mål