Bokmålsordboka
anbringe
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å anbringe | anbringer | anbrakte | har anbrakt | anbring! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
anbrakt + noun | anbrakt + noun | den/det anbrakte + noun | anbrakte + noun | anbringende |