Bokmålsordboka
skyve
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skyve | skyver | skjøvskøyv | har skjøvet | skyv! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skjøven + nounskjøvet + noun | skjøvet + noun | den/det skjøvne + noun | skjøvne + noun | skyvende |
Etymology
norrønt skúfa og skýfaSenses and Example Sentences
Example
- skyve en stol inntil bordet;
- den ene dro, og den andre skjøv på;
- hun har skjøvet fra seg ansvaret;
- vi skyver bort det ubehagelige;
- han skjøv seg framover på magen;
- hun ble skjøvet ut i kulden
Set phrases
- skyve noe/noen til sidetrenge eller flytte noe eller noen til side
- vi skjøv tallerkenene til side;
- hun har skjøvet henne til side;
- han skyver betenkeligheter til side