Bokmålsordboka
skubbe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å skubbe | skubber | skubba | har skubba | skubb! |
| skubbet | har skubbet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| skubba + noun | skubba + noun | den/det skubba + noun | skubba + noun | skubbende |
| skubbet + noun | skubbet + noun | den/det skubbede + noun | skubbede + noun | |
| den/det skubbete + noun | skubbete + noun | |||
Etymology
beslektet med skyveSenses and Example Sentences
Example
- skubbe til hverandre;
- skubbe en til side
Example
- skubbe seg på hånden