Bokmålsordboka
dytte 1
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dytte | dytter | dytta | har dytta | dytt! |
| dyttet | har dyttet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dytta + noun | dytta + noun | den/det dytta + noun | dytta + noun | dyttende |
| dyttet + noun | dyttet + noun | den/det dyttede + noun | dyttede + noun | |
| den/det dyttete + noun | dyttete + noun | |||
Etymology
beslektet med dette (2Senses and Example Sentences
Example
- dytte bilen i gang;
- ikke dytt!
- fotballspilleren ble dyttet i ryggen