Bokmålsordboka
romstere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å romstere | romsterer | romsterte | har romstert | romster! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| romstert + noun | romstert + noun | den/det romsterte + noun | romsterte + noun | romsterende |
Etymology
fra lavtysk egentlig ‘arrestere, beslaglegge’Senses and Example Sentences
- rote, skape uorden
Example
- tyvene hadde romstert forferdelig
- bråke (2, holde leven
Example
- ungene romsterte ute i stua