Bokmålsordboka
bråke 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bråke | bråker | bråka | har bråka | bråk! |
| bråket | har bråket | |||
| bråkte | har bråkt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bråka + noun | bråka + noun | den/det bråka + noun | bråka + noun | bråkende |
| bråket + noun | bråket + noun | den/det bråkede + noun | bråkede + noun | |
| den/det bråkete + noun | bråkete + noun | |||
| bråkt + noun | bråkt + noun | den/det bråkte + noun | bråkte + noun | |
Etymology
beslektet med brake (2Senses and Example Sentences
- lage bråk (2, 1);
Example
- hold opp å bråke sånn!
- motorsykler bråker
- lage bråk (2, 2)
Example
- det er ingenting å bråke for