Bokmålsordboka
husere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å husere | huserer | huserte | har husert | huser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| husert + noun | husert + noun | den/det huserte + noun | huserte + noun | huserende |
Etymology
av lavtysk huseren; jamfør husSenses and Example Sentences
fare hardt fram;
bråke, herje, ødelegge
Example
- tyvene hadde husert forferdelig i leiligheten;
- ungene fikk husere som de ville;
- stormen huserte hele natta;
- gikta huserte i kroppen