Bokmålsordboka
prege
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å prege | preger | prega | har prega | preg! |
| preget | har preget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| prega + noun | prega + noun | den/det prega + noun | prega + noun | pregende |
| preget + noun | preget + noun | den/det pregede + noun | pregede + noun | |
| den/det pregete + noun | pregete + noun | |||
Etymology
fra tysk; beslektet med brekke (2Senses and Example Sentences
Example
- være med og prege arbeidsmiljøet;
- ansiktet var preget av motgang og slit
Example
- prege mynter