Bokmålsordboka
mynte 2
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å mynte | mynter | mynta | har mynta | mynt! |
myntet | har myntet | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
mynta + noun | mynta + noun | den/det mynta + noun | mynta + noun | myntende |
myntet + noun | myntet + noun | den/det myntede + noun | myntede + noun | |
den/det myntete + noun | myntete + noun |