Bokmålsordboka
brekke 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å brekke | brekker | brakk | har brukket | brekk! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| brukken + nounbrukket + noun | brukket + noun | den/det brukne + noun | brukne + noun | brekkende |
Etymology
av lavtysk brekenSenses and Example Sentences
- få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende;
Example
- brekke av en gren;
- hun brakk nakken på fisken;
- han har brukket stanga tvers over
Example
- skia brakk;
- grenen har brukket
- utforme layouten i en trykksak
Example
- med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv
Set phrases
- brekke omi typografi: ordne en sats i sider og spalter