Bokmålsordboka
orke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å orke | orker | orka | har orka | ork! |
| orket | har orket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| orka + noun | orka + noun | den/det orka + noun | orka + noun | orkende |
| orket + noun | orket + noun | den/det orkede + noun | orkede + noun | |
| den/det orkete + noun | orkete + noun | |||
Etymology
norrønt orka; beslektet med yrke (3Senses and Example Sentences
- ha krefter til;
Example
- han orket ikke å reise seg;
- orker dere et smørbrød til?
- være villig til;
Example
- vi orker ikke å vaske opp for hånd
- ha hjerte til
Example
- han orket ikke å drepe så mye som en flue