Bokmålsordboka
gidde
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å gidde | gidder | gadd | har giddet | gidd! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| gidden + noungiddet + noun | giddet + noun | den/det gidne + noun | gidne + noun | giddende |
Pronunciation
gidˋde eller jidˋdeEtymology
jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’Senses and Example Sentences
særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til;
Example
- jeg gidder ikke;
- at du gidder!
Set phrases
- gadd viteskulle gjerne vite
- jeg gadd vite hvem som er uenig i det