Bokmålsordboka
opponent
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en opponent | opponenten | opponenter | opponentene |
Etymology
fra latin; av opponereSenses and Example Sentences
- person som kommer med innvendinger;motstander (i diskusjon)
- person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
Example
- første og andre opponent i disputasen
Set phrases
- opponent ex auditorioperson som opponerer fra tilhørerplass;
jamfør opponere (2) - opponent ex officioperson som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2)