Bokmålsordboka
opponere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å opponere | opponerer | opponerte | har opponert | opponer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| opponert + noun | opponert + noun | den/det opponerte + noun | opponerte + noun | opponerende |
Etymology
fra latin ‘sette opp imot’Senses and Example Sentences
- si imot, komme med innvendinger
Example
- opponere mot et synspunkt;
- hun opponerer alltid
- opptre som opponent ved doktordisputas
Example
- de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder
Set phrases
- opponere ex auditorioopponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent