Bokmålsordboka
motstander
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en motstander | motstanderen | motstandere | motstanderne |
Senses and Example Sentences
- person eller gruppe som kjemper mot noe eller er uenig med noen;fiende
Example
- være motstander av dødsstraff;
- ha mange motstandere;
- politiske motstandere;
- tilhengere og motstandere
- person eller lag som noen konkurrerer mot;konkurrent, motpart
Example
- laget møtte en god motstander