Bokmålsordboka
opphøre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å opphøre | opphører | opphørte | har opphørt | opphør! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| opphørt + noun | opphørt + noun | den/det opphørte + noun | opphørte + noun | opphørende |
Etymology
fra tysk ‘stanse og løfte hodet for å høre’Senses and Example Sentences
Example
- la alle stridigheter opphøre;
- da hun forsvant, opphørte alt som var trygt