Bokmålsordboka
stanse 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stanse | stanser | stansa | har stansa | stans! |
| stanset | har stanset | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stansa + noun | stansa + noun | den/det stansa + noun | stansa + noun | stansende |
| stanset + noun | stanset + noun | den/det stansede + noun | stansede + noun | |
| den/det stansete + noun | stansete + noun | |||
Etymology
av foreldet stande med betydning ‘stå stille’Senses and Example Sentences
- slutte å bevege seg, stoppe, stane
Example
- klokka stanset;
- bussen stanset ved holdeplassen;
- stanse opp
- få til å stoppe
Example
- journalisten stanset meg på gata;
- stanse en bil;
- ikke la seg stanse
- gjøre slutt på;
Example
- banken stanset alle utbetalinger