Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å slutte	slutter	slutta	har slutta	slutt!
		sluttet	har sluttet
		sluttet	har sluttet

av lavtysk sluten

ikke lenger fortsette med;
holde opp med;
ta slutt
Example
- slutte av for dagen;
- hun har sluttet å drikke;
- jeg vil slutte i jobben;
- skolen slutter 20. juni
gjøre ferdig;
ende
Example
- slutte møtet med en appell
være tett inntil;
legge seg stramt omkring;
sitte, passe
Example
- vinduet slutter tett til karmen;
- skoen slutter godt rundt foten
danne, samle
Example
- slutte en ubrytelig ring rundt noe
- brukt som adjektiv:
  gå i sluttet tropp;
  arrangementer for sluttede selskaper
binde sammen;
lukke et kretsløp eller lignende
Example
- bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
- brukt som adjektiv:
  en sluttet strømkrets
bli enige om;
avtale;
inngå (2)
Example
- slutte en kontrakt;
- slutte fred;
- ha lett for å slutte vennskap
inngå kontrakt om
Example
- slutte skip;
- bruke mekler for å slutte fraktene
utlede;
konkludere
Example
- slutte fra det kjente til det ukjente

slutte opp om
samle seg om;
støtte opp om
slutte opp om forslaget
slutte seg sammen
samle seg;
slå seg sammen
slutte seg til
- slå følge med
- erklære seg enig med noen eller enig i noe
  de sluttet seg til kritikken
- tenke seg til;
  resonnere seg til