Article view

Bokmålsordboka

slutte

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å slutte	slutter	slutta	har slutta	slutt!
		sluttet	har sluttet
		sluttet	har sluttet

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
slutta + noun	slutta + noun	den/det slutta + noun	slutta + noun	sluttende
sluttet + noun	sluttet + noun	den/det sluttede + noun	sluttede + noun
sluttet + noun	sluttet + noun	den/det sluttete + noun	sluttete + noun

Etymology

lavtysk sluten, betydning 5 etter latin concludere; se konkludere

Senses and Example Sentences

slå (2, danne
Example
- slutte en ubrytelig ring rundt noe
- samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
  gå i sluttet tropp;
  sluttet orden
forbinde
Example
- slutte en strømkrets
sitte, passe (5
Example
- vinduet slutter tett til karmen
inngå, avtale (2
Example
- slutte en kontrakt;
- slutte fred, vennskap
- inngå kontrakt om
  slutte en frakt, en tankbåt
utlede, konkludere
Example
- slutte fra det kjente til det ukjente
gjøre ferdig, ende
Example
- slutte møtet med en appell
holde opp
Example
- slutte (av) for dagen;
- slutte (med) å drikke;
- slutte i jobben;
- skolen slutter 20. juni

Set phrases

slutte opp om
samle seg om, støtte opp om
slutte seg sammen
samle seg, slå seg sammen
slutte seg til
tenke, resonnere seg til
slutte seg til
slå følge med; erklære seg enig med, enig i
sluttet selskap
privat sammenkomst (i leid lokale)