Article view

Bokmålsordboka

munn

noun masculine
Inflection table for this noun
singularplural
indefinite formdefinite formindefinite formdefinite form
en munnmunnenmunnermunnene

Etymology

norrønt munnr, muðr

Senses and Example Sentences

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Example
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Example
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Example
    • ha mange munner å mette

Set phrases

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe