Bokmålsordboka
munning
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en munning | munningen | munninger | munningene |
| feminine | ei/en munning | munninga | ||
Etymology
fra tysk; jamfør munneSenses and Example Sentences
- ytterste eller nederste del eller ende, særlig av elv, fjord eller dal;
- som etterledd i ord som
- elvemunning
- ytre ende av et rør, særlig av løp på skytevåpen
Example
- munningen på en revolver
- som etterledd i ord som
- børsemunning