Bokmålsordboka
konjugere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konjugere | konjugerer | konjugerte | har konjugert | konjuger! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konjugert + noun | konjugert + noun | den/det konjugerte + noun | konjugerte + noun | konjugerende |
Etymology
fra latin ‘binde sammen’Senses and Example Sentences
- i grammatikk: bøye et verb;jamfør deklinere
- i biologi: pare ved konjugasjon (2)
- i matematikk: høre sammen;jamfør konjugert