Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å deklinere	deklinerer	deklinerte	har deklinert	dekliner!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
deklinert + noun	deklinert + noun	den/det deklinerte + noun	deklinerte + noun	deklinerende

deklineˊre

av latin de- og clinare ‘helle, bøye’; jamfør de-

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tall, bestemthet og kasus