Bokmålsordboka
konjugasjon
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en konjugasjon | konjugasjonen | konjugasjoner | konjugasjonene |
Etymology
fra latin ‘(ord)slektskap’; jamfør konjugereSenses and Example Sentences
Example
- verb av første konjugasjon
- i biologi: en type kjønnet formering hos visse encellede organismer