Bokmålsordboka
hevde
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å hevde | hevder | hevda | har hevda | hevd! |
| hevdet | har hevdet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| hevda + noun | hevda + noun | den/det hevda + noun | hevda + noun | hevdende |
| hevdet + noun | hevdet + noun | den/det hevdede + noun | hevdede + noun | |
| den/det hevdete + noun | hevdete + noun | |||
Etymology
norrønt hefða; av hevd (2Senses and Example Sentences
- vinne eller få rett til å ha eller bruke;gjøre krav på
Example
- hevde odel;
- hevde jakt- og fiskerettigheter
- gjøre seg til talsmann for;påstå
Example
- dette synspunktet hevder hun konsekvent;
- tiltalte hevdet at han handlet i god tro
Example
- hevde sin rett
Set phrases
- hevde seggjøre seg bemerket;
være blant de beste- hevde seg bra på skolen;
- de norske deltakerne hevdet seg med glans