Bokmålsordboka
hevd 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en hevd | hevden | hevder | hevdene |
Etymology
norrønt hefð ‘det å ha eller eie’; av ha (2Senses and Example Sentences
- uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett eller lignende på grunnlag av langvarig bruk
Example
- kreve hevd;
- få hevd på garden;
- ha hevd på å bruke en vei
- det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
Example
- ordet har fått hevd i språket