Bokmålsordboka
håndheve, handheve
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å handheve | handhever | handheva | har handheva | handhev! |
| å håndheve | håndhever | håndheva | har håndheva | håndhev! |
| å handheve | handhever | handhevde | har handhevd | handhev! |
| å håndheve | håndhever | håndhevde | har håndhevd | håndhev! |
| å handheve | handhever | handhevet | har handhevet | handhev! |
| å håndheve | håndhever | håndhevet | har håndhevet | håndhev! |
| å handheve | handhever | handhevet | har handhevet | handhev! |
| å håndheve | håndhever | håndhevet | har håndhevet | håndhev! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| handheva + noun | handheva + noun | den/det handheva + noun | handheva + noun | handhevende |
| håndheva + noun | håndheva + noun | den/det håndheva + noun | håndheva + noun | håndhevende |
| handhevd + noun | handhevd + noun | den/det handhevde + noun | handhevde + noun | handhevende |
| håndhevd + noun | håndhevd + noun | den/det håndhevde + noun | håndhevde + noun | håndhevende |
| handhevet + noun | handhevet + noun | den/det handhevede + noun | handhevede + noun | handhevende |
| håndhevet + noun | håndhevet + noun | den/det håndhevede + noun | håndhevede + noun | håndhevende |
| handhevet + noun | handhevet + noun | den/det handhevete + noun | handhevete + noun | handhevende |
| håndhevet + noun | håndhevet + noun | den/det håndhevete + noun | håndhevete + noun | håndhevende |
Etymology
av lavtysk hanthaven, etter latin manu tenere ‘holde med hånden’; trolig påvirkning fra hevdeSenses and Example Sentences
kontrollere og sørge for at en lov, en regel, et forbud eller lignende blir overholdt, eventuelt ved bruk av makt
Example
- håndheve regelverket;
- håndheve forbudet mot å bære kniv på offentlig sted;
- håndheve rettighetene som følger av arbeidsmiljøloven