Bokmålsordboka
anke 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å anke | anker | anka | har anka | ank! |
| anket | har anket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| anka + noun | anka + noun | den/det anka + noun | anka + noun | ankende |
| anket + noun | anket + noun | den/det ankede + noun | ankede + noun | |
| den/det ankete + noun | ankete + noun | |||
Etymology
trolig sammenfall av lavtysk anken og norrønt aumka; beslektet med ynkeSenses and Example Sentences
- være urolig, engstelig (for);
- klage (2 (over, på)
- i jus: kreve (en dom, avgjørelse) inn for en høyere rettsinstans;
Example
- anke over straffeutmålingen;
- anke dommen i tingretten til lagmannsretten
Set phrases
- anke segjamre seg
- ligge og anke seg i søvne