Bokmålsordboka
frykte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å frykte | frykter | frykta | har frykta | frykt! |
| fryktet | har fryktet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| frykta + noun | frykta + noun | den/det frykta + noun | frykta + noun | fryktende |
| fryktet + noun | fryktet + noun | den/det fryktede + noun | fryktede + noun | |
| den/det fryktete + noun | fryktete + noun | |||
Senses and Example Sentences
- være redd, engste seg, grue (for)
Example
- jeg frykter ikke døden;
- frykte det verste;
- du har ingenting å frykte;
- jeg frykter for at det kan ha tilstøtt henne noe
- brukt som adjektiv
- en fryktet motstander
- adlyde og dyrke
Example
- frykte og elske Gud