Bokmålsordboka
appellere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å appellere | appellerer | appellerte | har appellert | appeller! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| appellert + noun | appellert + noun | den/det appellerte + noun | appellerte + noun | appellerende |
Pronunciation
apeleˊreEtymology
fra latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’Senses and Example Sentences
- vende seg til noen med oppfordring, bønn om medhold
Example
- appellere til alle gode krefter;
- appellere til velgerne
- ha appell (2)
Example
- talen appellerte til alle;
- appellere til følelsene
- i jus: anke (2, 3);jamfør appell (3)
Example
- appellere til retten