Bokmålsordboka
erklære
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å erklære | erklærer | erklærte | har erklært | erklær! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| erklært + noun | erklært + noun | den/det erklærte + noun | erklærte + noun | erklærende |
Etymology
fra tysk ‘gjøre klar’Senses and Example Sentences
Example
- landet erklærte sin uavhengighet;
- vedtaket ble erklært ugyldig;
- erklære krig;
- erklære seg uenig i noe