Bokmålsordboka
kunngjøre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kunngjøre | kunngjør | kunngjorde | har kunngjort | kunngjør! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kunngjort + noun | kunngjort + noun | den/det kunngjorte + noun | kunngjorte + noun | kunngjørende |
Etymology
norrønt kunngera; jamfør tysk kundmachenSenses and Example Sentences
gjøre kjent;
Example
- de kunngjorde at de skulle skilles