Bokmålsordboka
bekjentgjøre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bekjentgjøre | bekjentgjør | bekjentgjorde | har bekjentgjort | bekjentgjør! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bekjentgjort + noun | bekjentgjort + noun | den/det bekjentgjorte + noun | bekjentgjorte + noun | bekjentgjørende |
Etymology
jamfør bekjent (2 og bekjentgjørelseSenses and Example Sentences
Example
- arrangøren bekjentgjør kurset ved annonser og oppslag;
- det bekjentgjøres med dette at …;
- bekjentgjøre sin anger