Bokmålsordboka
dukke 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dukke | dukker | dukka | har dukka | dukk! |
| dukket | har dukket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dukka + noun | dukka + noun | den/det dukka + noun | dukka + noun | dukkende |
| dukket + noun | dukket + noun | den/det dukkede + noun | dukkede + noun | |
| den/det dukkete + noun | dukkete + noun | |||
Etymology
fra lavtysk; jamfør dykkeSenses and Example Sentences
- bøye eller huke seg ned
Example
- dukke for et slag;
- dukke seg inn gjennom døren
- duppe ned i eller under vann
Example
- dukke noen under;
- dukke seg ned i isvannet
- sette grundig på plass, ydmyke
Example
- han ble kraftig dukket
- gå under vann;
Example
- ubåten dukket;
- dukke etter noe
Set phrases
- dukke opp/framkomme til syne, vise seg
- gamle minner dukker fram;
- det har dukket opp et problem;
- hun dukker nok opp igjen
- dukke ned ifordype seg i
- dukke ned i arkivet
- dukke undergå til grunne;
gå konkurs (1- regimet er i ferd med å dukke under;
- stadig flere bedrifter vil dukke under
- dukke unnaholde seg unna, unngå
- han rakk å dukke unna kuleregnet;
- dukke unna fristelsene i en storby