Bokmålsordboka
konkurs 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en konkurs | konkursen | konkurser | konkursene |
Etymology
fra latin ‘sammenkomst (av kreditorer)'; jamfør konkurrereSenses and Example Sentences
rettslig framgangsmåte der boet til en betalingsudyktig blir beslaglagt og realisert og utbyttet fordelt mellom fordringshaverne