Nynorskordboka
kjenne 2
kjenna
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å kjennaå kjenne | kjenner | kjende | har kjent | kjenn! |
| kjente |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| kjend + іменник | kjent + іменник | den/det kjende + іменник | kjende + іменник | kjennande |
| kjent + іменник | den/det kjente + іменник | kjente + іменник | ||
Походження
norrønt kenna; samanheng med kunne (2Значення та вживання
- vite kven nokon er, identifisere;vite om noko;vere godt inne i
Приклад
- kjenne nokon godt;
- kjenne nokon på stemma;
- dei kjenner si plikt;
- ho kjende han att;
- dei kjende til saka
- oppfatte med sansane;merke, føle (2, 2), bli var
Приклад
- kjenne kulde;
- dei kjende målingslukt;
- ho kjenner seg kvalm
- sanse inni seg;
Приклад
- kjenne sorg;
- han kjenner på eit sinne;
- ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
- få kjenne følgjene av det ein har gjort
- røre ved, ta på, føle (2, 1);undersøkje, prøve
Приклад
- kjenne på tøykvaliteten;
- kjenne nokon på pulsen;
- dei har kjent på ølet
- rekne for
Приклад
- bli kjend skuldig
Фіксовані вирази
- kjenne etterundersøkje med sansar eller kjensler
- kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
- kjenne på segha ei førekjensle om noko
- kjenne ut og innha svært god kjennskap til