Bokmålsordboka
tukt
іменник жіночий або чоловічий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en tukt | tukten | tukter | tuktene |
| жіночий | ei/en tukt | tukta | ||
Походження
norrønt tykt; fra lavtyskЗначення та вживання
- streng oppdragelse eller atferdsnorm fra forelder eller annen formynder;
Приклад
- holde streng tukt;
- bli holdt under kirkens tukt;
- bøye seg for foreldrenes tukt
- tukt (1) med bruk av kroppslig straff
Приклад
- bli utsatt for tukt;
- på den tiden var det vanlig å praktisere tukt
Фіксовані вирази
- i tukt og ærepå sømmelig vis
- forsøke å leve i tukt og ære
- ikke ta tuktikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
- med tukt å meldeærlig talt;
når sant skal sies- med tukt å melde var det ganske kjedelig