Bokmålsordboka
støt
іменник середній
støyt 1
іменник чоловічий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en støyt | støyten | støyter | støytene |
| середній | et støt | støtet | støt | støtastøtene |
Походження
av støte; jamfør støyt (2Значення та вживання
- det å støte;
Приклад
- få et støt i hodet;
- lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
- som etterledd i ord som
- dolkestøt
- kulestøt
- sammenstøt
- kortvarig elektrisk strøm
Приклад
- få et støt på flere hundre volt
- plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
Приклад
- det gikk et støt gjennom meg;
- kjenne et støt av glede
- brå bevegelse;kast (4), rykk, tak
Приклад
- pusten gikk i korte støt
- øvelse i vektløfting;jamfør rykk (3)
Приклад
- greie 150 kg i støt
Фіксовані вирази
- gi støtet tilvære utløsende årsak til;
gi startsignal til - sette inn støtetsatse fullt og helt
- vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
- være i støtetvære i slag