Bokmålsordboka
bevis
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et bevis | beviset | bevisbeviser | bevisabevisene |
Вимова
beviˊsПоходження
fra tysk; jamfør beviseЗначення та вживання
- påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand;faktum som gir grunn for visshet
Приклад
- et matematisk bevis;
- et avgjørende bevis;
- politiet har fellende bevis mot dem;
- saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling
- tegn, symbol
Приклад
- han fikk overrakt en gave som bevis på firmaets takknemlighet
Приклад
- han viser fram beviset på medlemskap