Bokmålsordboka
attest
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en attest | attesten | attester | attestene |
Вимова
atesˊtПоходження
fra latin; se attestereЗначення та вживання
- (skriftlig) erklæring, bekreftelse, for eksempel fra offentlig myndighet eller arbeidsgiver
Приклад
- vitnemål og attester;
- få attest for god oppførsel;
- ha gode attester;
- legge fram attest på noe;
- utstede en attest
- som etterledd i ord som
- dåpsattest
- helseattest
- politiattest
- vaksinasjonsattest
- i overført betydning: (uformell) vurdering, omtale av eller erklæring om prestasjon, arbeide, oppførsel og lignende
Приклад
- filmen får en strålende attest fra anmelderne;
- boka setter tankene i sving, og det er ingen dårlig attest