Bokmålsordboka
stempel
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et stempel | stempelet | stempelstempler | stemplastemplene |
Походження
fra lavtysk; beslektet med stampe (3Значення та вживання
- redskap brukt til å stemple på mønster, bokstaver eller lignende
Приклад
- et stempel med firmaets navn
- merke eller avtrykk etter stempel (1)
Приклад
- det var stempel på frimerket;
- en mynt med kongens stempel
- som etterledd i ord som
- datostempel
- verktøy til å stanse (3 ut hull eller lignende med
- maskindel som går fram og tilbake i en sylinder
- i overført betydning: ord, rykte
Приклад
- han fikk stempelet på seg som upålitelig
- som etterledd i ord som
- favorittstempel
- kvalitetsstempel
- i overført betydning: preg, særtrekk
Приклад
- sette sitt personlige stempel på noe