Bokmålsordboka
stanse 3
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å stanse | stanser | stansa | har stansa | stans! |
| stanset | har stanset | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| stansa + іменник | stansa + іменник | den/det stansa + іменник | stansa + іменник | stansende |
| stanset + іменник | stanset + іменник | den/det stansede + іменник | stansede + іменник | |
| den/det stansete + іменник | stansete + іменник | |||
Походження
fra tyskЗначення та вживання
bruke stanse (1 til å prege eller presse noe ut fra metallplater eller andre flate emner
Приклад
- bestikket blir stanset ut av metallplatene;
- ungene stanset ut kakemenn og kakekoner