Bokmålsordboka
bestemmelse
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en bestemmelse | bestemmelsen | bestemmelser | bestemmelsene |
Вимова
bestemˊmelseЗначення та вживання
- det å bestemme (1);
Приклад
- ta en bestemmelse
Приклад
- min opprinnelige bestemmelse;
- menneskene haster mot sin bestemmelse
- i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
Приклад
- artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv
Фіксовані вирази
- dobbelt bestemmelsesubstantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
- ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse