Bokmålsordboka
skjebne
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | 
| en skjebne | skjebnen | skjebner | skjebnene | 
Походження
norrønt skepna; beslektet med skapeЗначення та вживання
- det som er forutbestemt for en (av en høyere makt);Приклад- finne seg i sin skjebne;
- ingen kan flykte fra sin skjebne;
- få en ublid skjebne
 
- noe eller noen som er eller blir avgjørende for enПриклад- kampen skulle avgjøre lagets videre skjebne;
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
- den mannen ble hennes skjebne;
- krigen ble hans skjebne
 
- Приклад- hennes videre skjebne er ukjent;
- han fikk ingen god skjebne
 
- noe som er eller blir avgjørende for ens liv;endelig utfallПриклад- han fikk samme skjebne som forgjengeren
 
- i bestemt form entall: høyere makt som en tenker seg har avgjørende innvirkning på et menneskelivПриклад- skjebnen ville det annerledes
 
Фіксовані вирази
- utfordre skjebnengjøre noe vågalt eller halsbrekkende