Bokmålsordboka
skjebne
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en skjebne | skjebnen | skjebner | skjebnene |
Походження
norrønt skepna; beslektet med skapeЗначення та вживання
- tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
Приклад
- finne seg i sin skjebne;
- ingen kan flykte fra sin skjebne;
- få en ublid skjebne;
- en skjebnens tilskikkelse
- endelig utfall, utgang
Приклад
- din skjebne er avgjort
- noe som er eller blir avgjørende for ens liv
Приклад
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
- den mannen ble hennes skjebne;
- krigen ble hans skjebne
- den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
Приклад
- skjebnen ville det annerledes;
- takk skjebne – ofte sagt ironisk
Фіксовані вирази
- utfordre skjebnengjøre noe vågalt eller halsbrekkende